Aktuelt

Nå lanseres WAIS-IV NI

Norske psykologer har nå fått et nytt verktøy – WAIS-IV som et nevropsykologisk instrument! Ved hjelp av modifiserte deltester som er tilpasset en prosessorientert fremgangsmåte, gjør WAIS-IV NI det mulig å gjennomføre en dypere analyse av kognitive vansker. Testen kan derfor brukes ved undersøkelse av funksjonsnedsettelser i hjernen hos voksne. I WAIS-IV NI kombineres den prosessorienterte fremgangsmåten med kvantitative mål. Flere av de modifiserte deltestene er normert i Norge, Sverige og Danmark under 2012. Testen har derfor et sterkt empirisk grunnlag og gjør det mulig å gjennomføre pålitelige observasjoner av kognitive prosesser.

"Den nye skandinaviske versjonen av WAIS-IV NI er en milepæl i utviklingen av nevropsykologiske tester. Testen er et steg videre i den retning som Edith Kaplan så for seg når hun og hennes kolleger utviklet den første nevropsykologiske versjonen til WAIS – utvikling av kvantitative mål og normering av modifiserte deltester samt kvalitative mål. WAIS-IV NI er et godt eksempel på en test som både er klinisk relevant, har høy psykometrisk kvalitet, og som vil bidra til å forsterke grunnlaget i nevropsykologiske undersøkelser." Psykolog Håkan Nyman, med. dr., spesialist i nevropsykologi

Nå finnes Cogmed Arbeidsminnetrening på iPad og Android!

Nå er Cogmed Arbeidsminnetrening mer tilgjengelig! Treningsprogrammene Cogmed JM, Cogmed RM og Cogmed QM er nå utviklet for å kunne brukes på iPad og Android-nettbrett. Dette gjør treningen lettere for små barn og personer med motoriske vansker, som ellers har problemer med å bruke en datamus. Last ned Cogmeds app gratis fra App Store eller Google play og prøv demoversjonen. For å kunne gjennomføre en trening, trenger du tilgang til en Årslisens eller en Individuell trening.
Hukommelsen består av ulike deler, og én av dem er arbeidsminnet. Arbeidsminnet kan beskrives som evnen til å holde på aktuell informasjon i hukommelsen under en kort tid og samtidig bearbeide denne informasjonen, mens man utfører mentale oppgaver. Cogmed Arbeidsminnetrening bygger på mer en 20 års forskning fra Karolinska Institutet i Sverige. De fremste effektene man kan se fra treninger som er utført av barn, ungdom og voksne er økt konsentrasjon, utholdenhet ved kognitive krevende oppgaver, økt innlæringskapasitet samt impulskontroll.

Kort om Cogmed Arbeidsminnetrening

Selve treningen bygger på øvelser som skal gjennomføres i en intensiv treningsperiode på 25 økter, gjerne fem dager i uken over fem uker. Vanskelighetsnivået på øvelsene tilpasses kontinuerlig til hvert individ og utfordrer hele tiden den øvre grensen for arbeidsminnets kapasitet. Cogmed Arbeidsminnetrening skjer i samarbeid mellom den som trener og en coach. Coachen deltar og fungerer som en støtte under hele treningsperioden.

Les mer om Cogmed Arbeidsminnetrening ››

Gratis skåringsprogram til Vineland-II

Nå kan man laste ned et gratis skåringsprogram til Vineland-II i Excel-format, noe som gjør det enkelt å skåre og sammenstille resultatet. Man kan velge å enten registrere råskåre totalt per delskala eller råskårene for hvert enkelt testledd. Programmet genererer deretter en resultatsammenstilling.

Systemkrav: Windows XP eller senere versjoner av Windows. I tillegg trenger man Microsoft Excel.

Før du laster ned skåringsprogrammet, sjekk hvilken versjon av Excel du har installert på din datamaskin.

Klikk her for å se hvilken versjon av Excel du har installert på din datamaskin ››

Vineland-II Skåringsprogram (for Excel 2007 eller senere versjoner) ››

Vineland-II Skåringsprogram (for Excel 2003 eller tidligere versjoner) ››

Kortfattede instruksjoner for registrering av data i skåringsprogrammet til Vineland-II ››

Manual for Vineland-II skåringsprogram ››

Erfaringer med bruk av Vineland-II

Som psykolog i psykosomatikken/psykiatrien har jeg stor nytte av Vineland-II i møte med våre klienter. Fra Vineland-II får jeg informasjon om hvordan klienten/pasienten fungerer sosialt, kommunikativt, hans/hennes dagligdagse ferdigheter og motoriske funksjon; altså hvordan individet fungerer på sentrale og nødvendige områder i livet, områder som er viktige enten det er barn eller voksne. Ut fra dette får man en forståelse av individets tilpasningsevner sammenliknet med en normgruppe for hva som forventes for andre på samme alder. En kan danne seg hypoteser om mulige diagnoser, forstå individets utviklingsnivå, få grunnlag for å kommunisere individets behov til bydel/kommune, i tillegg til at en får mye konkret informasjon om et individ.

Noen av de som henvises kan det være vanskelig å få et klart bilde av og å teste psykologisk; det kan være lavt fungerende individer, nyankomne innvandrere eller andre som er vanskelig å teste direkte. Da har en Vineland-II! Vineland-II gir et godt bilde av hvor en kan starte.

I habiliteringstjenesten og i psykosomatikken kan man ofte få spinkle henvisninger der henviser ikke kjenner individet, og vi har få muligheter til å innhente opplysninger om hvordan personen har fungert. Da har jeg brukt Vineland-II som innledning. Med Vineland-II har jeg på en enkel måte kunnet se hvordan personen fungerer på sentrale områder, sammenliknet med en norm for andre på samme alder, og deretter hvilke områder vi bør fokusere på. Dette har vi jobbet ut fra og intervenert i forhold til. Etter noen år kan vi, igjen med Vineland-II, se om disse intervensjonene har fungert. Vineland-II er en norm som vi kan planlegge våre tjenester etter, og der en etter en tid kan sjekke om tjenestene har virket.

Habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk kontor og kommunene vil ha bruk for et anvendelig instrument som Vineland-II. Vineland-II er lett å administrere og kan brukes av de fleste yrkesgrupper som har kjennskap til utviklingspsykologi. Nå som Vineland-II har kommet i en skandinavisk versjon med skandinaviske normer, er dette en klar forbedring med sikrere informasjon, ettersom vurderingen av målpersonen skjer etter skandinavisk målestokk.

Eirin Lorentzen
Psykologspesialist i nevropsykologi, Avd. for nevropsykiatri og psykosomatikk Rikshospitalet OUS. Holder kurs for Vineland-brukere, nye og øvede, ta kontakt på elorentz@gmail.com eller telefon 477 19 366.

Ny versjon av Cogmed Arbeidsminnetrening

Nå lanserer vi den nye og tredje versjonen av Cogmed Arbeidsminnetrening. Nå når alle våre kunder har blitt oppgradert til onlineversjon med tilgang til alle treningsprogrammene, fortsetter vi å forbedre metoden for både coachen og de som trener. Den tredje versjonen inneholder et nytt verktøy for å måle framgang og en etterlengtet digital coachopplæring.

Progresjonsindikator som måler framgang
Arbeidsminnetreningen utvikles nå med et måleverktøy som viser personens fremskritt – med en progresjonsindikator. Progresjonsindikatoren er integrert i treningsprogrammet der første måling gjennomføres når treningen begynner og deretter på dag 10, 15, 20 og ved det siste treningstilfellet. Med hjelp av progresjonsindikatoren kan man nå tydelig følge forbedringen av arbeidsminnet i hverdagssituasjoner. Måleverktøyet kommer til å fungere som et komplement til dagens treningsindeks, og hensikten er å vise de oppnådde effektene på en tydeligere og mer objektiv måte enn med dagens treningsindeks.

Ny forskning
De første forskningsresultatene rundt progresjonsindikatoren viser at Cogmed Arbeidsminnetrening gir en betydelig forbedring av både arbeidsminnet og evnen til å følge instruksjoner. Personene har i gjennomsnitt forbedret sine resultater med 25-30 prosent på disse to områdene. Resultatene tyder på att også hoderegningen forbedres, men resultatene her er ikke like tydelige.

Utviklingen fortsetter
Den nye versjonen er enda et steg for oss på Pearson Assessment å møte den stigende etterspørselen på en kvalifisert metode som hjelper barn og voksne til å øke sin konsentrasjonsevne. Innføringen av progresjonsindikatoren gjør treningsprogrammet bedre og legger grunnen for utviklingen av framtidens treningsprogram. Ut ifra resultatene i progresjonsindikatoren og nye vitenskapelige oppdagelser arbeider vi kontinuerlig med å utvikle og forbedre treningsprogrammet.

Vil du prøve den nye progresjonsindikatoren? Logg inn med brukernavn test og passord testcpi.

Test den nye progresjonsindikatoren ››

Barn født prematurt kan trene opp kognitive funksjoner

Nevrologiske forstyrrelser ses hyppigere hos barn født prematurt enn hos barn født til termin. Flere studier har vist at premature ofte har nedsatt konsentrasjonsevne, vansker med eksekutive funksjoner og dårlig arbeidsminne. Disse funksjonene er essensielle for læring, planlegging og problemløsning. Videre vil de påvirke hvordan barnet mestrer skolegangen og fungerer sosialt. Svikt i disse funksjonene kan derfor få store konsekvenser også i voksen alder og i arbeidslivet.

Les hele artikkelen her ››

Torleif Hugdahl forteller om Cogmed Arbeidsminnetrening

Dette er historien om barnet som ikke husket hva som skulle gjøres, hvilken kode det var til porten, eller hvordan historien begynte når han hadde kommet til slutten. Nedsatt arbeidsminne har stor påvirkning på barns hverdag. Torleif Hugdahl coacher barn med Cogmed Arbeidsminnetrening og mener at styrken med programmet er at man kan forbedre seg, uansett hva utgangspunktet er.

Hjernen forandres gjennom hele livet. Den lærer seg, utvikles, vokser og fornyes. Det siste tiåret har forskningen om hjernens muligheter til positiv forandring, innlæring og utvikling også i voksen alder, revolusjonert vårt syn på hva som er mulig. Tidligere handlet all trening, etter å ha konstatert et nedsatt arbeidsminne, om å finne strategier, å kompensere for det som ikke fungerer like enkelt som for andre. Gjennombruddet kom med et databasert treningsprogram som hadde som mål å trene opp arbeidsminnet: Robomemo. På Karolinska Instituttet i Solna så man tydelige forbedringer i arbeidsminnets kapasitet etter trening, og treningsprogrammet ble lansert internasjonalt. 10 år senere heter treningsprogrammet Cogmed arbeidsminnetrening og brukes over hele verden med mål å trene arbeidsminnekapasiteten til både barn og voksne.

Torleif Hugdahl er stolt førskolelærer i grunnen og jobber nå som coach i arbeidsminnetrening for barn som er henvist fra spesialisthelsetjenesten i hele Sør-Trøndelag.
- Mange barn får bedre konsentrasjon og jobber fortere etter treningen, sier Hugdahl. Det er vanskelig å måle øvrige effekter, men de lærer seg å ta pauser, å lede og kontrollere sitt eget arbeid på egenhånd, og i det hele tatt å gjøre lekser. De lærer seg att de faktisk klarer noe, like mye som de lærer seg strategier som for eksempel å ha musikk i ørene når de skal konsentrere seg.
Å trene opp arbeidsminnet er ikke gjort i en håndvending. Å gjennomføre et program som tar mellom seks og åtte uker, er krevende trening – både for barn og foreldre.
– Skal du trene må du være på, sier Torleif Hugdahl. Egen motivasjon er viktig, for det er tøff trening. Vanligvis når du spiller dataspill så er du vant til å klare mer og mer, her gjør du plutselig ikke det.
Ett av de store poengene med å trene på en datamaskin er at treningen hele tiden utfordrer deg på et nivå som er tilpasset akkurat deg. Når du klarer en øvelse får du en litt vanskeligere utfordring neste gang, når du ikke klarer et nivå får du trene mer på det nivået til det sitter.
– Det er et slit for den som trener, sier Hugdal. Derfor er coachens rolle veldig viktig. Jeg vil nok si at min viktigste oppgave som coach er å motivere. Finne belønninger som akkurat dette barnet liker, og å vise til fremskritt med hjelp av statistikk for at man skal orke fortsette. Om belønningen for en arbeidsøkt er et stort fat med gulerotkake, ja, da får det være det da. Man må gå med på å belønne barna når de har anstrengt seg.
Torleif Hugdahl har trent barn med Cogmed Arbeidsminnetrening i seks år, og synes at han har lært seg mye om hva som fungerer og ikke fungerer under årene.
– Jeg jobber med barnet, for barnet. Ikke for mor, ikke for læreren, ikke for far. For barnet. Så langt det går så reiser jeg alltid hjem til barnet og coacher der. Vi går igjennom hva arbeidsminnet er, hvordan treningen foregår, prøver øvelsene sammen og går igjennom hvilke belønninger barnet skal få og hvordan det ska fungere. Barnet sliter med konsentrasjonen, så vi jobber ikke mer enn 30-35 minutter.
Etterpå er det en av foreldrene som har ansvaret for at den daglige treningen blir av og at det virker så bra som mulig.
– Er det en vifte som forstyrrer så skal foreldrene stenge av den, behøver barnet et glass vann så skal foreldrene ordne det. Under treningen behøver barnet optimale forutsetninger for å få ut så mye som mulig av treningen, forteller Hugdahl.
Under tiden som treningen pågår møter Hugdahl barnet hver uke og går igjennom statistikk og resultater med barnet.
– Vi ser på hva som skjer, hvor mye de klarer nå sammenlignet med når de begynte, slik at de kan se at det går framover. Men det går opp og ned i livet, det må vi akseptere.
Et av de beste øyeblikkene som coach, mener Torleif Hugdahl er når barna selv merker att de har gjort framskritt.
– Når et barn kommer og sier, ”Nå kan jeg huske syv tall etter hverandre, for noen uker siden husket jeg bare fire”, det er fint det, sier Hugdahl og smiler med hele ansiktet.

Tekst: Jenny Rickardson, Psykologifabriken
Video: David Brohede

Les mer om Cogmed Arbeidsminnetrening ››

RBANS - nytt screeninginstrument

Repeatable Battery for the Assessment of Neuropsychological Status (RBANS) er utviklet for å indentifisere og kartlegge nevrokognitive funksjonsforstyrrelser. I løpet av 20 til 30 minutter får man et bilde av pasientens fungering når det gjelder oppmerksomhet, verbale og visuospatiale evner samt umiddelbar og utsatt hukommelse.

RBANS brukes i en rekke situasjoner hvor man trenger en rask vurdering av nevrokognitive funksjoner, og er mye brukt i forskning, blant annet hos personer med psykose eller hjerneskader. Forskning har vist at testen kan brukes innen en rekke områder, for eksempel ved diagnostisering av demens, psykoser, schizofreni, traumatisk hjerneskade og andre sykdommer i sentralnervesystemet. Et nytt mål for bevisst underprestering (malingering) øker også testresultatenes gyldighet.

I tillegg til å fungere som en rask og effektiv screeningtest, kan RBANS benyttes for å følge utviklingen av progressive sykdommer og effekten av rehabilitering, noe som forenkler planleggingen av videre behandling. Testen har også to parallelle versjoner, noe som bidrar til et mer gyldig resultat ved gjentatte testinger.

Deltestene som inngår i RBANS er klassiske nevrokognitive oppgaver, som kopiering av komplekse figurer, benevningsoppgaver, spatiale- og hukommelesoppgaver. Utviklingen foregikk parallelt i Norge, Sverige og Danmark mellom 2011 og 2012, og RBANS er en av få nevropsykologiske tester som har skandinaviske normer.

CELF-4 - ny språktest

Å kommunisere er nødvendig for alle hverdagsaktiviteter vi gjør, og har en avgjørende betydelse for framgang i skolen. Viktige kunnskaper og evner når det kommer til muntlig (og skriftlig) språk er blant annet ordmobilisering, språkforståelse, forståelse for språkets gramatiske syntaktiske struktur i tillegg til språklig produksjon. For raskere å kunne identifisere barn med språkforstyrrelser har vi utviklet en diagnostiskt test med navn CELF-4.

Det er den første språktesten i sitt slag og tillbyr en fleksibel og allsidig vurderingsprosess for å identifisere, vurdere og følge opp språklige vansker hos barn i alderen 5:0–12:11 år. CELF-4 er en omfattende test som inneholder tretten forskjellige deltester for å vurdere et barns ferdigheter eller vansker med blant annet forståelse av instruksjoner, betydningen av ord, ordforråd (semantikk), setningsstruktur (syntaks) og gjenkalling og repetisjon av muntlige formuleringer (hukommelse). Samlet sett gjør CELF-4 det mulig å foreta en fleksibel og bred språkvurdering, samt å anbefale tiltak på bakgrunn av testresultatene.

Metodisk trening med 100 elever på Torsviks skola i Sverige

I skoleåret 2009/2010 fikk over 100 elever på Torsviks skola gjennomføre arbeidsminnetrening. Det er mer enn 15 prosent av skolens elever. Spesialpedagog Eva Ullberg har mange års erfaring med Cogmed Arbeidsminnetrening og er en av fem coacher på ungdomsskoletrinnet. Hun mener at skolen ved å tilby arbeidsminnetrening gir elevene bedre muligheter til å ta til seg kunnskap og dermed økt læringsutbytte.

«Kan vi begynne?» Eva har nettopp lukket døren med skiltet «Ikke forstyrr! Hjernetrening pågår». De åtte elevene på ungdomstrinnet som nettopp kom inn, hilser hyggelig og setter seg på plassene sine. Elevene i denne treningsgruppen er veldig motiverte og grundige i treningen. De eldste elevene er egentlig ute i yrkespraksis nå, men de kommer likevel hit for å trene. Eva krysser av elevene på oppmøtelisten og noterer navnene på de to elevene som ikke har dukket opp. «Marion har heimkunnskap, og Nils har kunst og håndverk. Da vet jeg at de ikke har glemt treningstimen, men at de prioriterer de vanlige timene i dag og trener hjemme i kveld i stedet,» sier Eva. Elevene setter i gang med treningen, og konsentrasjonen sprer seg i rommet.

Etter gjennomført trening lister elevene seg én etter én frem til bordet der Eva sitter og daterer treningsøkten på belønningsskjemaet. De elevene som kan markere sin femte treningstime, får et gavekort på en is av Eva og takker stille, før de legger hodetelefonene sine i kurven og forlater rommet. Til slutt er det bare en elev igjen. Han syns dagens trening føltes «kjempebra», og Eva kan bekrefte det når hun ser på treningsnettet. En real økning på indeksen og god konsentrasjon på alle øvelsene. De snakker om dagens øvelsesgrafer, og Eva roser ham for prestasjonen før han går videre til neste time.

Metodisk planlegging

Eva forteller hvordan hun legger opp planleggingen. «Jeg begynner med å gå ut til lærerteamene og be dem om å tenke over hvilke elever som kan ha nytte av arbeidsminnetrening. Det er viktig at de ikke bare ser etter elever som har merkbare konsentrasjonsproblemer, men at de også ser på dem som har lese- og skrivevansker, har vanskeligheter med matematikk eller sliter med å komme i gang med arbeidet - alt som kan være tegn på nedsatt arbeidsminne. Så tar jeg utgangspunkt i elevlistene og lager en prioriteringsliste basert på timeplanen min. Jeg må også avstemme med skjemaet i datasalen for å planlegge treningsomgangene så intensivt som mulig. Så tilbyr jeg elevene arbeidsminnetrening.

Oppstartsmøte for hele treningsgruppen

Hun har oppstartsmøte sammen med hele treningsgruppen før elevene bestemmer seg. Det er sjelden noen som takker nei. Hun er nøye med å forklare arbeidsminnetreningen på en positiv måte, noe som vil hjelpe elevene med motivasjonen. Foreldrene inviteres til ett enkelt møte der hun forteller om hva arbeidsminnet er, hvordan vanskeligheter kan manifestere seg, hvordan treningen foregår, og hvilke effekter den kan gi. «Planleggingsarbeidet er ganske krevende, selv om mye er rutine nå. Jeg opplever at vi får mye igjen for den tiden både jeg og elevene legger ned i planleggingen, struktureringen og gjennomføringen av treningen.»

Effektene av treningen

Eva forteller at de aller fleste elevene som trener, opplever effekter av treningen, men at de varierer fra person til person. For en elev som sliter med impulskontrollen, kan resultatene bli tydelige ved at eleven ikke havner i konflikter like ofte etter treningen. Eleven tar seg tid til å tenke over om det er verdt det, og rekker å svare «nei, det er det ikke,» smiler Eva.

Det kan av og til være vanskelig for eleven å sette fingeren på hva det er som har blitt bedre. «Det hjelper at jeg stiller konkrete spørsmål om spesifikke situasjoner som kan tydeliggjøre vanskelighetene, som så kan sammenlignes med hvordan det er etter treningen.» Se Evas eksempler på slike samtaler nedenfor.

De vanligste resultatene elevene opplever, er en bedre konsentrasjonsevne og økt utholdenhet i arbeidet. Videre blir det lettere å lese til prøver, man blir mer velorganisert og man orker å fullføre oppgavene oftere enn før treningen.

Slik snakker Eva med elevene om resultatene av treningen:

Elev 1:

Hvor lenge pleier du å orke å følge med i timen?
10 minutter

Hva pleier du å gjøre når du ikke orker mer?
Se i kalenderen eller fikle rundt i vesken.

OK, hvordan er det nå etter treningen?
Nå orker jeg å følge med i 20 minutter.

OK, hva betyr det, og hvordan påvirker det deg?
Jeg husker mer fra timene, så jeg trenger ikke bruke like mye tid på å lese til prøver.

Elev 2:

Hvordan pleier du å gjøre lekser?
Jeg utsetter det lengst mulig og gjør leksene den siste kvelden før jeg må.

Hva gjør du nå, etter treningen?
Nå leser jeg tidligere om dagen i stedet.

Eva avslutter med en oppsummering: «Det jeg ser som fellesnevneren, er at de orker å bruke mer tid på skolearbeidet, og at den tiden de bruker, gir bedre uttelling. Disse resultatene er avgjørende i skolegangen til alle elever,» sier Eva.