Aktuelt

CELF-4 - ny språktest

Å kommunisere er nødvendig for alle hverdagsaktiviteter vi gjør, og har en avgjørende betydelse for framgang i skolen. Viktige kunnskaper og evner når det kommer til muntlig (og skriftlig) språk er blant annet ordmobilisering, språkforståelse, forståelse for språkets gramatiske syntaktiske struktur i tillegg til språklig produksjon. For raskere å kunne identifisere barn med språkforstyrrelser har vi utviklet en diagnostiskt test med navn CELF-4.

Det er den første språktesten i sitt slag og tillbyr en fleksibel og allsidig vurderingsprosess for å identifisere, vurdere og følge opp språklige vansker hos barn i alderen 5:0–12:11 år. CELF-4 er en omfattende test som inneholder tretten forskjellige deltester for å vurdere et barns ferdigheter eller vansker med blant annet forståelse av instruksjoner, betydningen av ord, ordforråd (semantikk), setningsstruktur (syntaks) og gjenkalling og repetisjon av muntlige formuleringer (hukommelse). Samlet sett gjør CELF-4 det mulig å foreta en fleksibel og bred språkvurdering, samt å anbefale tiltak på bakgrunn av testresultatene.

Metodisk trening med 100 elever på Torsviks skola i Sverige

I skoleåret 2009/2010 fikk over 100 elever på Torsviks skola gjennomføre arbeidsminnetrening. Det er mer enn 15 prosent av skolens elever. Spesialpedagog Eva Ullberg har mange års erfaring med Cogmed Arbeidsminnetrening og er en av fem coacher på ungdomsskoletrinnet. Hun mener at skolen ved å tilby arbeidsminnetrening gir elevene bedre muligheter til å ta til seg kunnskap og dermed økt læringsutbytte.

«Kan vi begynne?» Eva har nettopp lukket døren med skiltet «Ikke forstyrr! Hjernetrening pågår». De åtte elevene på ungdomstrinnet som nettopp kom inn, hilser hyggelig og setter seg på plassene sine. Elevene i denne treningsgruppen er veldig motiverte og grundige i treningen. De eldste elevene er egentlig ute i yrkespraksis nå, men de kommer likevel hit for å trene. Eva krysser av elevene på oppmøtelisten og noterer navnene på de to elevene som ikke har dukket opp. «Marion har heimkunnskap, og Nils har kunst og håndverk. Da vet jeg at de ikke har glemt treningstimen, men at de prioriterer de vanlige timene i dag og trener hjemme i kveld i stedet,» sier Eva. Elevene setter i gang med treningen, og konsentrasjonen sprer seg i rommet.

Etter gjennomført trening lister elevene seg én etter én frem til bordet der Eva sitter og daterer treningsøkten på belønningsskjemaet. De elevene som kan markere sin femte treningstime, får et gavekort på en is av Eva og takker stille, før de legger hodetelefonene sine i kurven og forlater rommet. Til slutt er det bare en elev igjen. Han syns dagens trening føltes «kjempebra», og Eva kan bekrefte det når hun ser på treningsnettet. En real økning på indeksen og god konsentrasjon på alle øvelsene. De snakker om dagens øvelsesgrafer, og Eva roser ham for prestasjonen før han går videre til neste time.

Metodisk planlegging

Eva forteller hvordan hun legger opp planleggingen. «Jeg begynner med å gå ut til lærerteamene og be dem om å tenke over hvilke elever som kan ha nytte av arbeidsminnetrening. Det er viktig at de ikke bare ser etter elever som har merkbare konsentrasjonsproblemer, men at de også ser på dem som har lese- og skrivevansker, har vanskeligheter med matematikk eller sliter med å komme i gang med arbeidet - alt som kan være tegn på nedsatt arbeidsminne. Så tar jeg utgangspunkt i elevlistene og lager en prioriteringsliste basert på timeplanen min. Jeg må også avstemme med skjemaet i datasalen for å planlegge treningsomgangene så intensivt som mulig. Så tilbyr jeg elevene arbeidsminnetrening.

Oppstartsmøte for hele treningsgruppen

Hun har oppstartsmøte sammen med hele treningsgruppen før elevene bestemmer seg. Det er sjelden noen som takker nei. Hun er nøye med å forklare arbeidsminnetreningen på en positiv måte, noe som vil hjelpe elevene med motivasjonen. Foreldrene inviteres til ett enkelt møte der hun forteller om hva arbeidsminnet er, hvordan vanskeligheter kan manifestere seg, hvordan treningen foregår, og hvilke effekter den kan gi. «Planleggingsarbeidet er ganske krevende, selv om mye er rutine nå. Jeg opplever at vi får mye igjen for den tiden både jeg og elevene legger ned i planleggingen, struktureringen og gjennomføringen av treningen.»

Effektene av treningen

Eva forteller at de aller fleste elevene som trener, opplever effekter av treningen, men at de varierer fra person til person. For en elev som sliter med impulskontrollen, kan resultatene bli tydelige ved at eleven ikke havner i konflikter like ofte etter treningen. Eleven tar seg tid til å tenke over om det er verdt det, og rekker å svare «nei, det er det ikke,» smiler Eva.

Det kan av og til være vanskelig for eleven å sette fingeren på hva det er som har blitt bedre. «Det hjelper at jeg stiller konkrete spørsmål om spesifikke situasjoner som kan tydeliggjøre vanskelighetene, som så kan sammenlignes med hvordan det er etter treningen.» Se Evas eksempler på slike samtaler nedenfor.

De vanligste resultatene elevene opplever, er en bedre konsentrasjonsevne og økt utholdenhet i arbeidet. Videre blir det lettere å lese til prøver, man blir mer velorganisert og man orker å fullføre oppgavene oftere enn før treningen.

Slik snakker Eva med elevene om resultatene av treningen:

Elev 1:

Hvor lenge pleier du å orke å følge med i timen?
10 minutter

Hva pleier du å gjøre når du ikke orker mer?
Se i kalenderen eller fikle rundt i vesken.

OK, hvordan er det nå etter treningen?
Nå orker jeg å følge med i 20 minutter.

OK, hva betyr det, og hvordan påvirker det deg?
Jeg husker mer fra timene, så jeg trenger ikke bruke like mye tid på å lese til prøver.

Elev 2:

Hvordan pleier du å gjøre lekser?
Jeg utsetter det lengst mulig og gjør leksene den siste kvelden før jeg må.

Hva gjør du nå, etter treningen?
Nå leser jeg tidligere om dagen i stedet.

Eva avslutter med en oppsummering: «Det jeg ser som fellesnevneren, er at de orker å bruke mer tid på skolearbeidet, og at den tiden de bruker, gir bedre uttelling. Disse resultatene er avgjørende i skolegangen til alle elever,» sier Eva.

Furulidsskolan i Aneby i Sverige trener en hel klasse

Rett etter juleferien begynte alle elevene i åttende klasse på Furulidsskolan i Aneby å trene med Cogmed RM. Fem uker senere ble det organisert en klassefest en fredagskveld som belønning. «Det har gått overraskende fint å trene hele klassen. Vi har lært mye, både vi lærere og elevene selv,» sier matematikk- og naturfaglærer Kristina Björklund, som er initiativtakeren bak prosjektet.

Gjennomføringen ble tilrettelagt slik at elevene kunne trene hjemme

Treningsperioden ble noe lengre enn det som var planlagt, så elevene fikk velge selv om de ville trene hjemme i vinterferien eller om de ville ta en pause og avslutte treningen på skolen uken etter. «Det er en stor fordel å ha mulighet til å trene hjemme, så kan elever som er syke flere dager på rad trene hjemme når de er i form til det,» sier Kristina.

Mange fordeler med å trene en hel skoleklasse

Treningen ble gjennomført i halve klasser i skoletimene, og ble delt mellom fem ulike fag. Det var en effektiv måte å redusere arbeidsbyrden til elevene på i treningsperioden, og ville vært vanskelig å gjøre om det var få elever i en klasse som trente. Sannsynligheten for å glemme treningen reduseres også når treningen er en del av timeplanen, og alle skal gå til samme lokale. Man unngår dessuten at elever føler seg stemplet når alle de andre også trener. Ettersom de undervisende lærerne var med, ble det ingen ekstra arbeidsbelastning for lærerne, som hadde Cogmed RM-trening i stedet for vanlig undervisning med klassen. Kristina påpeker at det er viktig at lærerne har fått opplæring som coacher, slik at alle involverte har forståelse for metoden og hvilke effekter treningen kan gi. Coachansvaret kan også deles mellom flere, slik at hver lærer får ansvaret for noen elever.

Fellemøte ved oppstart og hodetelefoner til alle elevene

Oppstartsmøtet var felles for hele klassen, og tanken var at man også skulle informere på et foreldremøte før jul, men dette rakk man ikke. Et annet tips Kristina gir for å spare tid, er å gå gjennom treningsgrafene på en enkel måte sammen med elevene etter en uke eller to. Det er viktig at alle har tilgang til hodetelefoner når mange trener i en gruppe, og coachen må hele tiden passe på at de ikke forstyrrer hverandre. Kristina sier at hun er overrasket over hvor flinke elevene var til å vise respekt for hverandres trening.

Effekter av treningen

Alle elevene fikk velge ut tre områder der de ønsket å se effekter av treningen, og oppga hvordan de vurderte sine vansker på disse områdene før treningen begynte. Kristina syns det er veldig interessant å følge dem opp etter treningsperioden. Vi har allerede merket resultater i klasserommet. Etter cirka fire uker begynte en klasse der det tidligere hadde vært mye småprating, å bli roligere, samtidig som lærerkollegaer begynte å gi tilbakemeldinger om at timene var roligere. Elevene begynte også selv å merke resultater, for eksempel at de hadde mer overskudd, at lesingen fungerte bedre og at det gikk fortere å pugge gloser. Videre ble de mindre lattermilde og bråkete i skoletimene.

Kristina syns den største gevinsten ved å la alle elevene trene er at de har fanget opp elever de ikke var klar over at har problemer med arbeidsminnet. Det gjelder elever som sliter med leksene, men som ikke forstyrrer klassekameratene, og som ikke får uttelling for den tiden de legger ned i skolearbeidet. Denne gruppen består i stor grad av jenter, som man har sett at begynte på et lavt nivå i treningen, men som er veldig motivert for å gjøre sitt beste og få gode treningsresultater. Furulidsskolans første runde med klassetrening har gitt inspirasjon til å gjennomføre nye treninger. I høst begynner Kristina en ny klassetrening, og hun har fått mye nyttig erfaring og lærdom av det første prosjektet.

Kristinas tips for å trene med en hel skoleklasse:

  • Pass på at datamaskinene oppfyller systemkravene.
  • Kopier all brukerinformasjon til ett felles dokument for å få bedre oversikt.
  • Hodetelefonene må ha lange nok ledninger.
  • Sørg for at elevene har faste plasser, for å minimere risikoen ved synkroniseringen, og ha en reserveplass i tilfelle det blir problemer med en datamaskin.
  • Ha med en bok å lese i etter at treningen er avsluttet.
  • Det er greit å ha korte, lavmælte samtaler under treningen. Benytt anledningen når eleven har behov for en pause.
  • Noter hvem du har snakket med, så ingen blir glemt.
  • Hold oversikt over elevenes trening på treningsnettet fra begynnelsen, slik at du oppdager misforståelser eller juks tidlig.
  • Ha en plan for hva elever som ikke orker eller vil gjennomføre treningen, skal gjøre når de andre trener.

Vellykket arbeidsminnetrening på Danderyds Sjukhus i Sverige

Danderyds Sjukhus er den største brukeren av Cogmed Arbeidsminnetrening i Sverige. Siden 2008 har de gjennomført nærmere 300 treningsopplegg. De fleste av de som trener, er slagpasienter på rehabiliteringsavdelingen. «Treningen passer veldig godt inn i virksomheten vår,» sier ergoterapeut Anette Wikander. «Pasientene har kommet langt i rehabiliteringen, men opplever kognitive begrensninger i hverdagen. Det er for mange veldig godt å kunne påvirke sin egen situasjon, og de er ofte både motiverte og svært selvstendige når de trener.»

Individuelle planer og coaching

Anettes rolle som coach er å hjelpe pasienten med strukturering, planlegging og tilbakemeldinger. Hun kan av og til måtte hjelpe brukerne med å logge inn i programmet, men utover dette styrer pasientene ofte treningen sin helt selv. Før hver trening har Anette et startmøte der de gjennomgår treningsboken sammen, og etter dette er det veldig individuelt hvordan treningen legges opp for hver enkelt pasient. En del pasienter tar selv ansvar for å gjennomføre treningen, mens andre trenger mer støtte i planleggingen. Det er viktig at treningen blir en tydelig del av pasientens hverdag, og slik trener man på struktur og vaner, på lik linje som i andre aktiviteter.

En del pasienter trener hjemme

Dersom pasienten har lang reisevei og ikke har annen rehabiliteringsaktivitet på avdelingen, gjennomføres treningen helt eller delvis i hjemmet. Anette mener dette fungerer godt, ettersom hun kan følge opp treningen på vårt treningsnett og slik kontrollere at den blir gjennomført som planlagt. Treningsnettet gir også coachen mulighet til å gi relevant feedback til pasientene. Anette legger vekt på at det er viktig å ha regelmessige veiledningssamtaler for at pasientene skal få gjennomført treningen med best mulig resultat.

Egenvurdering før og etter hver treningsøkt

For å øke pasientens selvinnsikt har coachene utformet et skjema for egenvurdering som skal fylles ut før og etter hver økt. Skjemaet brukes som grunnlag for veiledningssamtalene og hjelper brukeren å se sammenhengene mellom ytre faktorer og konsentrasjonsevnen. For eksempel kan pasienten oppdage at det er mye lettere å konsentrere seg om formiddagen når han eller hun er uthvilt, og så bruke den erfaringen i hverdagen. Anette ser at pasientene generelt vurderer trøtthet, smerter og stress som mindre mot slutten av treningsperioden.

Arbeidsminnetrening på riktig tidspunkt i rehabiliteringsprosessen

Det varierer hvor lenge etter sykdommen pasientene trener, men treningsopplegget begynner tidligst et halvt år etter for eksempel et hjerneslag. Anette sier det er viktig at treningen ikke påbegynnes for tidlig, og tror det er en grunn til at poliklinisk trening fungerer så godt. Pasienten har allerede kommet langt i rehabiliteringsprosessen, er på vei ut i arbeidslivet og er motivert til å trene opp sine kognitive evner. Motivasjon og selvstendighet øker sannsynligheten for at treningen skal ha en god effekt.

Kriterier for å få trene

Hvilke pasienter som får trene med Cogmed Arbeidsminnetrening, avgjøres på et vurderingsmøte i teamet. Arbeidsminnetreningen har effekt på de fleste pasientene, men ikke alle. Det kan også være at pasienter ikke ønsker treningen fordi de ikke ser noen grunn til å delta. Alle som får tilbud om treningen, får prøve den før de bestemmer seg for om de vil gjennomføre programmet. Alle har så langt takket ja.

Gode effekter av treningen

De vanligste resultatene pasientene opplever, er en bedre konsentrasjonsevne og bedre fokus. Anette tester sjelden arbeidsminnekapasiteten etter treningen. Det er pasientens opplevde forbedring som er interessant og som blir gjenstand for vurdering i ettertid. Hun påpeker at treningen også har andre positive bieffekter. For eksempel lærte en pasient med synsfeltbortfall seg raskt å søke på skjermen ved trening. En pasient med afasi hadde problemer med bokstaver, og arbeidsminnetreningen ga mulighet til å trene på dette også. Pasientene opplever det først og fremst som veldig positivt å kunne påvirke sin egen situasjon gjennom treningen og er svært stolte etter at treningen er gjennomført. Mange ønsker å trene igjen eller fortsette med arbeidsminnetrening i hverdagen for å fortsette å øke kapasiteten sin eller for å opprettholde sine forbedrede evner.