Aktuelt

Furulidsskolan i Aneby i Sverige trener en hel klasse

Rett etter juleferien begynte alle elevene i åttende klasse på Furulidsskolan i Aneby å trene med Cogmed RM. Fem uker senere ble det organisert en klassefest en fredagskveld som belønning. «Det har gått overraskende fint å trene hele klassen. Vi har lært mye, både vi lærere og elevene selv,» sier matematikk- og naturfaglærer Kristina Björklund, som er initiativtakeren bak prosjektet.

Gjennomføringen ble tilrettelagt slik at elevene kunne trene hjemme

Treningsperioden ble noe lengre enn det som var planlagt, så elevene fikk velge selv om de ville trene hjemme i vinterferien eller om de ville ta en pause og avslutte treningen på skolen uken etter. «Det er en stor fordel å ha mulighet til å trene hjemme, så kan elever som er syke flere dager på rad trene hjemme når de er i form til det,» sier Kristina.

Mange fordeler med å trene en hel skoleklasse

Treningen ble gjennomført i halve klasser i skoletimene, og ble delt mellom fem ulike fag. Det var en effektiv måte å redusere arbeidsbyrden til elevene på i treningsperioden, og ville vært vanskelig å gjøre om det var få elever i en klasse som trente. Sannsynligheten for å glemme treningen reduseres også når treningen er en del av timeplanen, og alle skal gå til samme lokale. Man unngår dessuten at elever føler seg stemplet når alle de andre også trener. Ettersom de undervisende lærerne var med, ble det ingen ekstra arbeidsbelastning for lærerne, som hadde Cogmed RM-trening i stedet for vanlig undervisning med klassen. Kristina påpeker at det er viktig at lærerne har fått opplæring som coacher, slik at alle involverte har forståelse for metoden og hvilke effekter treningen kan gi. Coachansvaret kan også deles mellom flere, slik at hver lærer får ansvaret for noen elever.

Fellemøte ved oppstart og hodetelefoner til alle elevene

Oppstartsmøtet var felles for hele klassen, og tanken var at man også skulle informere på et foreldremøte før jul, men dette rakk man ikke. Et annet tips Kristina gir for å spare tid, er å gå gjennom treningsgrafene på en enkel måte sammen med elevene etter en uke eller to. Det er viktig at alle har tilgang til hodetelefoner når mange trener i en gruppe, og coachen må hele tiden passe på at de ikke forstyrrer hverandre. Kristina sier at hun er overrasket over hvor flinke elevene var til å vise respekt for hverandres trening.

Effekter av treningen

Alle elevene fikk velge ut tre områder der de ønsket å se effekter av treningen, og oppga hvordan de vurderte sine vansker på disse områdene før treningen begynte. Kristina syns det er veldig interessant å følge dem opp etter treningsperioden. Vi har allerede merket resultater i klasserommet. Etter cirka fire uker begynte en klasse der det tidligere hadde vært mye småprating, å bli roligere, samtidig som lærerkollegaer begynte å gi tilbakemeldinger om at timene var roligere. Elevene begynte også selv å merke resultater, for eksempel at de hadde mer overskudd, at lesingen fungerte bedre og at det gikk fortere å pugge gloser. Videre ble de mindre lattermilde og bråkete i skoletimene.

Kristina syns den største gevinsten ved å la alle elevene trene er at de har fanget opp elever de ikke var klar over at har problemer med arbeidsminnet. Det gjelder elever som sliter med leksene, men som ikke forstyrrer klassekameratene, og som ikke får uttelling for den tiden de legger ned i skolearbeidet. Denne gruppen består i stor grad av jenter, som man har sett at begynte på et lavt nivå i treningen, men som er veldig motivert for å gjøre sitt beste og få gode treningsresultater. Furulidsskolans første runde med klassetrening har gitt inspirasjon til å gjennomføre nye treninger. I høst begynner Kristina en ny klassetrening, og hun har fått mye nyttig erfaring og lærdom av det første prosjektet.

Kristinas tips for å trene med en hel skoleklasse:

  • Pass på at datamaskinene oppfyller systemkravene.
  • Kopier all brukerinformasjon til ett felles dokument for å få bedre oversikt.
  • Hodetelefonene må ha lange nok ledninger.
  • Sørg for at elevene har faste plasser, for å minimere risikoen ved synkroniseringen, og ha en reserveplass i tilfelle det blir problemer med en datamaskin.
  • Ha med en bok å lese i etter at treningen er avsluttet.
  • Det er greit å ha korte, lavmælte samtaler under treningen. Benytt anledningen når eleven har behov for en pause.
  • Noter hvem du har snakket med, så ingen blir glemt.
  • Hold oversikt over elevenes trening på treningsnettet fra begynnelsen, slik at du oppdager misforståelser eller juks tidlig.
  • Ha en plan for hva elever som ikke orker eller vil gjennomføre treningen, skal gjøre når de andre trener.

Vellykket arbeidsminnetrening på Danderyds Sjukhus i Sverige

Danderyds Sjukhus er den største brukeren av Cogmed Arbeidsminnetrening i Sverige. Siden 2008 har de gjennomført nærmere 300 treningsopplegg. De fleste av de som trener, er slagpasienter på rehabiliteringsavdelingen. «Treningen passer veldig godt inn i virksomheten vår,» sier ergoterapeut Anette Wikander. «Pasientene har kommet langt i rehabiliteringen, men opplever kognitive begrensninger i hverdagen. Det er for mange veldig godt å kunne påvirke sin egen situasjon, og de er ofte både motiverte og svært selvstendige når de trener.»

Individuelle planer og coaching

Anettes rolle som coach er å hjelpe pasienten med strukturering, planlegging og tilbakemeldinger. Hun kan av og til måtte hjelpe brukerne med å logge inn i programmet, men utover dette styrer pasientene ofte treningen sin helt selv. Før hver trening har Anette et startmøte der de gjennomgår treningsboken sammen, og etter dette er det veldig individuelt hvordan treningen legges opp for hver enkelt pasient. En del pasienter tar selv ansvar for å gjennomføre treningen, mens andre trenger mer støtte i planleggingen. Det er viktig at treningen blir en tydelig del av pasientens hverdag, og slik trener man på struktur og vaner, på lik linje som i andre aktiviteter.

En del pasienter trener hjemme

Dersom pasienten har lang reisevei og ikke har annen rehabiliteringsaktivitet på avdelingen, gjennomføres treningen helt eller delvis i hjemmet. Anette mener dette fungerer godt, ettersom hun kan følge opp treningen på vårt treningsnett og slik kontrollere at den blir gjennomført som planlagt. Treningsnettet gir også coachen mulighet til å gi relevant feedback til pasientene. Anette legger vekt på at det er viktig å ha regelmessige veiledningssamtaler for at pasientene skal få gjennomført treningen med best mulig resultat.

Egenvurdering før og etter hver treningsøkt

For å øke pasientens selvinnsikt har coachene utformet et skjema for egenvurdering som skal fylles ut før og etter hver økt. Skjemaet brukes som grunnlag for veiledningssamtalene og hjelper brukeren å se sammenhengene mellom ytre faktorer og konsentrasjonsevnen. For eksempel kan pasienten oppdage at det er mye lettere å konsentrere seg om formiddagen når han eller hun er uthvilt, og så bruke den erfaringen i hverdagen. Anette ser at pasientene generelt vurderer trøtthet, smerter og stress som mindre mot slutten av treningsperioden.

Arbeidsminnetrening på riktig tidspunkt i rehabiliteringsprosessen

Det varierer hvor lenge etter sykdommen pasientene trener, men treningsopplegget begynner tidligst et halvt år etter for eksempel et hjerneslag. Anette sier det er viktig at treningen ikke påbegynnes for tidlig, og tror det er en grunn til at poliklinisk trening fungerer så godt. Pasienten har allerede kommet langt i rehabiliteringsprosessen, er på vei ut i arbeidslivet og er motivert til å trene opp sine kognitive evner. Motivasjon og selvstendighet øker sannsynligheten for at treningen skal ha en god effekt.

Kriterier for å få trene

Hvilke pasienter som får trene med Cogmed Arbeidsminnetrening, avgjøres på et vurderingsmøte i teamet. Arbeidsminnetreningen har effekt på de fleste pasientene, men ikke alle. Det kan også være at pasienter ikke ønsker treningen fordi de ikke ser noen grunn til å delta. Alle som får tilbud om treningen, får prøve den før de bestemmer seg for om de vil gjennomføre programmet. Alle har så langt takket ja.

Gode effekter av treningen

De vanligste resultatene pasientene opplever, er en bedre konsentrasjonsevne og bedre fokus. Anette tester sjelden arbeidsminnekapasiteten etter treningen. Det er pasientens opplevde forbedring som er interessant og som blir gjenstand for vurdering i ettertid. Hun påpeker at treningen også har andre positive bieffekter. For eksempel lærte en pasient med synsfeltbortfall seg raskt å søke på skjermen ved trening. En pasient med afasi hadde problemer med bokstaver, og arbeidsminnetreningen ga mulighet til å trene på dette også. Pasientene opplever det først og fremst som veldig positivt å kunne påvirke sin egen situasjon gjennom treningen og er svært stolte etter at treningen er gjennomført. Mange ønsker å trene igjen eller fortsette med arbeidsminnetrening i hverdagen for å fortsette å øke kapasiteten sin eller for å opprettholde sine forbedrede evner.