”Skjeve ” konfidensintervaller i WISC-V?

Hei! 

Hvorfor befinner indeksskårene seg ikke i midten av konfidensintervallet når man rapporterer og tolker resultater fra WISC-V? Hvorfor er resultatet noen ganger nærmere den nedre delen av intervallet og av og til den øvre?   

Svar:
Oppnådde skårer på en test utgjør et estimat av et barns ”sanne” skårer og reflekterer et barns faktiske evner med en viss grad av målefeil (standard målefeil). En mer nøyaktig angivelse av en barns ”sanne”  skår får man ved å oppgi et konfidensintervall, dvs. det skårintervallet barnets ”sanne” skåre sannsynligvis befinner seg innenfor. 

Det finnes flere forskjellige måter for å beregne konfidensintervaller på. Disse resulterer i noe forskjellige verdier for intervallene, men med alle metoder tas det hensyn til SEM (standard målefeil) som beregnes ut fra observert standardavvik (SD) og målingens reliabilitet. Den mest grunnleggende metoden for å beregne KI er basert på den observerte skåren og SEM. Hvis vi tar i betraktning 95% KI, dvs. 95% sannsynlighet for at den den ”sanne” KI ligger innenfor det angitte intervallet, kan KI beregnes med følgende grunnleggende formel: 

95 % KI = Observert skår ± 1.96 × SEM 

Ved beregning av konfidensintervallene for indeksene i WISC-V ble det imidlertid brukt en annen metode foreslått av Dudek (1979) og Glutting, McDermot, and Stanley (1987). I denne metoden beregnes konfidensintervaller ut fra den estimerte ”sanne” skåren og den estimerte målefeilen (SEE): 

Estimert sann skår = 100 + reliabilitetskoeffisienten for den aktuelle indeksen × (den observerte skåren – 100) 

SEE = SD × reliabilitetskoeffisienten for den aktuelle indeksen × √(1 – reliabilitetskoeffisienten for den aktuelle indeksen) 

Denne metoden sentrerer konfidensintervallet rundt den estimerte ”sanne” skåren snarere enn rundt den observerte skåren og resulterer i et asymmetrisk intervall rundt den observerte skåren. Denne asymmetrien oppstår som følge av at den estimerte ”sanne” skåren ligger nærmere skalaens gjennomsnittsverdi enn den observerte skåren. Et konfidensintervall som er basert på den estimerte ”sanne”  skåren og SEE, korrigerer derfor for den estimerte ”sanne” skårens regresjon mot gjennomsnittet. 

Hvis et barn oppnår for eksempel en FSIQ-skår på 113, vil barnets estimerte ”sanne” skår være 112.4, og ut fra et 95 % konfidensintervall befinner barnets estimerte ”sanne” skår seg i området 106–119 (ettersom 95 % konfidensintervall er 112.2 ± 1.96 SEE, hvor SEE er 3.19). Ut fra et 90 % konfidensintervall vil barnets ”sanne”  skåre befinne seg i intervallet 107–118 (112.2 ± 1.65 SEE).  

Hvis man ønsker å ha KI sentrert rundt den observerte skåren, kan det beregnes via den grunnleggende formelen som er nevnt i begynnelsen av denne artikkelen.