Fullskala IQ (FSIQ) blir lavere enn allerede lave indekser

Hei!  

Hvordan kan resultatet for Fullskala IQ (FSIQ) bli lavere ennenn skårene på andre indekser, for eksempel i WISC-V?

Svar: 

At skåren for Fullskala IQ, det vil si FSIQ, i noen tilfeller kan bli lavere enn skåren for de primære indeksene, kan synes kontraintuitivt og vekke mistanke om at noe er galt. Men det er faktisk helt korrekt, selv om det er litt vanskelig å forklare. Vi gjør et forsøk! 

Rent intuitivt vil nok mange tenke på FSIQ som et sammensatt mål som beregnes som gjennomsnittsverdien av de omfattede deltestene. Det ville for eksempel bety at hvis et deltestresultat ligger 2 SD under gjennomsnittsverdien, kan vi vente at FSIQ også vil ligge på det nivået. Det vi da ser bort fra, er effekten av regresjon mot gjennomsnittsverdien og effekten av ekstreme skårer på sammensatte mål.  

Hva er så regresjon mot gjennomsnittsverdien? Kort fortalt kan vi si at det er et statistisk fenomen som gjør at når vi gjentatte ganger måler ett eller flere konstrukter som i en viss utstrekning kan påvirkes av tilfeldige faktorer, kommer resultatet nærmere gjennomsnittsverdien jo flere målinger vi gjør. Denne effekten viser seg ofte i mål på begavelse, der det sammensatte målet er et resultat av en mengde opplysninger fra underliggende mål. 

Jo flere deltester et sammensatt mål består av, desto mer uttalt blir effekten av regresjon mot gjennomsnittsverdien. Det kommer av at ekstreme resultater på en eller et par deltester for de aller fleste kompenseres av mer gjennomsnittlige resultater på andre deltester. Det er mer uvanlig å få et resultat som ligger 2 SD under gjennomsnittsverdien for alle de sju deltestene som utgjør FSIQ i WISC-V, enn å få dette resultatet på en av deltestene som indeksen omfatter. Det betyr at en person som får avvikende lave (eller høye) resultater på alle deltestene, statistisk sett vil ha et enda større avvik i forhold til regresjon mot gjennomsnittsverdieffekten enn om han eller hun bare hadde avvikende resultater (i forhold til gjennomsnittsverdien) på en eller et par av de omfattede deltestene – noe som i sin tur resulterer i en mer ekstrem skår på FSIQ (hele skalaen) enn for enkeltindeksene. 

Vanskelig? I tabellen nedenfor finner du et eksempel på både et lavt og et høyt resultat for WISC-V. Barn A har fått en skalert skår 5 på samtlige deltester i primærindeksene. Barn B har fått en skalert skår 15 på de tilsvarende deltestene. 

I tabellen er summen av skalaskårene på de primære deltestene omvandlet til indeksskårer for Verbal forståelsesindeks (VI), Visuospatial indeks (VSI), Flytende resonneringsindeks (FI), Arbeidshukommelsesindeks (AI), Prosesseringshastighetsindeks (SI) og Fullskala IQ (FSIQ). Også persentilverdien fremgår. Forskjellen mellom barn A og B er nå enda mer uttalt enn på skalaskårnivå – barn A får en indeksskår mellom 72 og 73, og barn B får en indeksskåre på mellom 127 og 129. Også persentilene illustrerer denne forskjellen. Hvis vi så går til Fullskala IQ (FSIQ), ser vi at forskjellen er enda mer uttalt: Barn A får en FSIQ-skår på 67 (1. persentil), og barn B får en FSIQ-skår på 135 (99. persentil). 

Tabell 1. Eksempel på forholdet mellom indeks og HIK for henholdsvis et lavt og et høyt resultat i WISC-V. 

Effekten av en sammensatt skårs ekstremverdi (indeks i forhold til deltest, FSIQ i forhold til indeks/deltest) øker gradvis som en konsekvens av nedenstående faktorer:  

Antallet deltester 

FSIQ er bygget opp av flere deltester enn de primære indeksene, noe som forklarer hvorfor skåren på FSIQ kan bli mer ekstrem. Jo færre deltester, desto mindre forskjell mellom indeksskåre og FSIQ.  

Hvor mye skalaskåren avviker fra gjennomsnittsverdien 

Effekten er også avhengig av hvor avvikende en persons resultat er på deltestnivå. Hvis resultatene av de deltestene som indeksen består av, gjennomgående avviker mye fra gjennomsnittsverdien (enten de er høyere eller lavere), resulterer det i en enda mer ekstrem skår for det sammensatte målet (det vil si indeksen) enn om personen hadde prestert mer gjennomsnittlig på de forskjellige deltestene. 

Graden av korrelasjon mellom deltestene 

Hvor ekstrem skåren på FSIQ blir i forhold til indeksskårene, avhenger også av hvor stort samsvar det er mellom deltestskårene. Hvis graden av samvariasjon mellom deltester i for eksempel WISC-V er svært høy, ville forskjellene mellom indeksskåre og FSIQ bli mindre. Men hvis det er et svært stort samsvar mellom deltestskårene, betyr det at de i prinsippet måler nøyaktig det samme. Den kliniske nytten av resultater av begavelsestester er avhengig av en bredere dekning av konstruktet – som i sin tur innebærer et noe lavere samsvar mellom deltestene. Følgen av en bredere dekning av konstruktet begavelse er at både effekten av regresjon mot gjennomsnittsverdien og mer ekstreme skårer for sammensatte mål i forhold til indekser og deltester blir større, samtidig som testens faktiske kliniske nytteverdi øker.