Flynn-effekten?

Hei!  

Hva er Flynn-effekten? 

Svar: 

I løpet av store deler av 1900-tallet økte befolkningens prestasjoner på evnetester gradvis. Fenomenet har fått navn etter statsviteren James R. Flynn, som var den første som analyserte økningen på en systematisk måte. For å forstå Flynn-effekten trenger man en viss forståelse for hvordan evnetester normeres. 

I de vanligste evnetestene våre, som for eksempel Wechsler-skalaene og Raven’s 2, brukes en standardisert skala der 100 representerer populasjonens gjennomsnittsresultat, og standardavviket settes til 15. Ved alle nye standardiseringer og normeringer av en test justeres skalaen slik at den matcher den nye nya normgruppen. Ettersom populasjonen har kommet til å klare stadig flere oppgaver over tid, er midtpunktet flyttet oppover i vanskelighetsgrad, slik at man må prestere bedre på en ny evnetest enn på en gammel for å oppnå samme resultat. På tilsvarende måte gir likartede prestasjoner på to forskjellige utgaver av en og samme evnetest normalt en lavere standardisert skåre på den nyere utgaven. I en av sine første publiserte artikler om dette fenomenet analyserte Flynn data fra 73 amerikanske studier gjennomført fra 1932 til 1978 og påviste at den amerikanske populasjonens prestasjon hadde økt med 13,8 poeng i dette tidsrommet, altså nesten et helt standardavvik. Videre studier og metaanalyser har senere påvist samme fenomen i mange land verden over.

I senere tid er det publisert studier som viser at Flynn-effekten ikke lenger er lineær. I de nordiske landene og i Storbritannia ser det ut til at effekten har stagnert de siste tiårene, og enkelte studier peker til og med på en tilbakegang noen steder.

Hvorfor skjer dette? 

Det er vanskelig å uttale seg om den eksakte årsaken til fenomenet, men teoriene er mange. I et evolusjonsperspektiv har endringen gått lynraskt, og forklaringen ligger trolig i en kombinasjon av forskjellige faktorer i miljøet vårt. 

I løpet av 1900-tallet endret levekårene seg betydelig for store deler av befolkningen. Tilgangen til mat økte, og faren for å sulte ble således redusert. Samtidig ble helseomsorgen bedre, og stadig flere barn ble vaksinert, noe som medførte at færre personer fikk langvarige infeksjonssykdommer. Det har sannsynligvis vært gunstig for den kognitive utviklingen på både individ- og gruppenivå. Parallelt med dette fikk stadig flere tilgang til utdanning og dermed mulighet for å lære og utvikle seg intellektuelt. I tillegg utsettes det moderne mennesket for flere kognitive stimuli og tvinges i stadig større grad til logisk og spatial problemløsing i hverdagen, noe som kan være gunstig for den kognitive fungeringen. 

En annen teori er at moderne skolegang og teknologi gjør at vi blir utsatt for flere oppgaver av den typen som finnes i klassiske evnetester, men teorien har fått en del kritikk på grunnlag av at de påviste læringseffektene i for eksempel Wechsler-skalaene er nærmest ikke-eksisterende allerede etter ett år. Hvorfor Flynn-effekten ser ut til å ha avtatt i land som Norge, Sverige og Storbritannia, er fremdeles uklart, men teorier som diskuteres, er endringer i økonomi, skolesystem og demografi. 

Hvordan påvirker Flynn-effekten kliniske tester? 

Normdata samles inn i et tidsrom før testen blir publisert. Det betyr at normene er et øyeblikksbilde av populasjonens evne på et gitt tidspunkt, mens Flynn-effekten er i stadig endring. Derfor er Flynn-effekten en av flere faktorer som det er viktig å ta hensyn til ved valg av test. Risikoen for at normene ikke gjenspeiler populasjonen, øker med tiden at en test er normert og publisert. Ettersom Flynn-effekten ikke ser ut til å skje lineært, er det ikke anbefalt at klinikere selv justerer testresultatene sine ved tolkningen av tester. Den sikreste måten å unngå altfor store utslag av Flynn-effekten på er i stedet at man alltid velger å administrere den seneste utgaven av en test på. Denne utgaven er den som best gjenspeiler den rådende populasjonen, og som dermed kan betraktes som en motvekt mot Flynn-effekten.