Fordeler med flere respondentgrupper

Hei!  

Svar: 

En del instrumenter for barn og ungdom tilbyr mulighet for å innhente perspektiver fra flere respondentgrupper. Noen eksempler er Vineland-3, Brown EF/A og BASC-3, som alle omfatter et foreldreskjema og et lærerskjema. De to sistnevnte instrumentene inkluderer også et selvvurderingsskjema. Det er flere fordeler med å innhente perspektiver fra ulike respondenter.   

Én fordel er at flere perspektiver øker testresultatets pålitelighet. Validiteten til et spørreskjema er basert på respondentens evne til å gi en riktig beskrivelse av hvordan den enkelte fungerer. Selv om testlederen velger respondenter med omhu, er det alltid en risiko for under- og overrapportering. Vi mennesker gir sjelden et helt objektivt bilde av oss selv eller andre, selv om vi prøver. Vurderingen vår påvirkes av ulike faktorer, som hvilke «briller» vi har på, og hvilke motiver som driver oss. Vi kan for eksempel være drevet av et ønske om å påvirke utredningsresultatet for å unngå sosiale merkelapper, eller for å få rett til støtte. I andre tilfeller kan vurderingen bli påvirket av vår generelle oppfatning om en person, følelsen av å være stolt av et barn, eller frustrasjon over en vanskelig foreldresituasjon. Sammenligning av respondentenes svar kan indikere hvor godt svarene samsvarer, eller om en respondent har et overdrevent positivt eller negativt bilde av en person. Ved å innhente informasjon fra flere respondenter reduseres risikoen for at ett enkelt perspektiv blir dominant, og dermed blir resultatet mer pålitelig. For å lette en slik sammenligning er det mulig å generere en flerperspektivrapport ved digital administrering av utvalgte instrumenter, så som BASC-3, Brown EF/A eller Vineland-3, på Pearsons plattform Q-global. Rapporten gir automatisk sammenstilling av resultater basert på svar fra ulike respondentgrupper.  

En annen fordel med å inkludere flere respondentgrupper er at det muliggjør en bredere og dypere forståelse av individets fungering. Det kan for eksempel bidra til at testlederen får en bedre forståelse av hvordan personen fungerer i forskjellige miljøer, og om visse miljøer trigger problematisk atferd i større grad enn andre. For en del individer kan atferdsproblematikk fremtre tydeligere på skolen, mens den hos andre forekommer oftere i hjemmemiljøet. I noen tilfeller kan atferdsproblematikk være knyttet til spesifikke undervisningssituasjoner eller hjemmemiljøer. Derfor kan det være verdifullt å innhente informasjon fra lærere og fra begge foreldrene, særlig dersom foreldrene ikke bor sammen. Jo flere informasjonskilder vi har, desto sikrere kan vi være på at testresultatet gir oss en riktig virkelighetsbeskrivelse.