Tester og skjema på ulike språk

Hei!  

Svar: 

Pearson sine instrumenter er tilpasset for bruk i flere land og på flere språk. Dette betyr at det er mulig å bestille andre språkversjoner hvis det er behov for å utrede et barn som har begrensende kunnskaper i det norske språk. Det at barn er i stand til å forstå det språklige og kulturelle innholdet i instrumentet som administreres, kan være avgjørende for å oppnå pålitelige resultater. Det kan også være utfordrende (og i noen tilfeller umulig) for testlederen å tolke resultater som baserer seg på en språkversjon, spesielt hvis vedkommende ikke forstår språket den baserer seg på.  

Til tross for at Pearsons produktportefølje omfatter mange språkversjoner, finnes det dessverre ikke alltid en validert versjon som baserer seg på det språket og kulturen barnet kjenner til. Tolkehjelp kan være en løsning i slike tilfeller, men instrumentet kan inneholde språklige detaljer og kulturelle nyanser som kan gå tapt i en tolkningssituasjon. Det er også viktig å ta hensyn til det språket som for eksempel barnets foreldre er fortrolige med, siden utredning av barn ofte innebærer at informasjonen innhentes via en tredjepartsrapportering.  

Oversettelse og kulturell tilpasning av et instrument som opprinnelig ble utviklet på et annet språk og i en annen kultur, innebærer i prinsippet at instrumentet må konstrueres og utvikles på nytt. Dette er spesielt viktig når språk og kulturelle aspekter antas å være av stor betydning. Det gjennomføres også ofte et omfattende standardiseringsarbeid for å sikre at instrumentet oppviser like gode psykometriske egenskaper når det gjelder reliabilitet og validitet som den originale versjonen, og for å bevare originalens teoretiske grunnlag på best mulig måte. Det er gjort grundige overveielser for Pearsons skandinaviske instrumentversjoner for å tilpasse dem skandinaviske forhold og for å opprettholde tverrkulturell ekvivalens mellom norske, danske og svenske resultater, noe som har munnet ut i felles skandinaviske normer. Eksemplene omfatter her blant annet spørreskjemaene BASC-3, Brown EF/A og Vineland-3, språktesten CELF-4, og testen for vurdering av kognitive evner WISC-V.  

Normer har stor betydning for tolkning av resultater og sikrer at et instrument fungerer godt i en klinisk sammenheng. Flere instrumenter er derfor normert og bruker standardskårer som representerer barnets prestasjon sammenlignet med jevnaldrende. Hvis det, på grunn av språk eller kulturell bakgrunn, ikke finnes et godt normativt grunnlag barnets resultater kan vurderes opp mot, finnes det større risiko for at det ikke fanges opp relevant informasjon som ellers kunne understøtte diagnostisering eller videre utredning, eller for at man stiller en diagnose eller anbefaler videre utredning basert på feilaktige premisser. 

Utredning av et barn ved hjelp av en språkversjon som ikke er tilpasset barnets morsmål og kulturelle bakgrunn, kan påvirke reliabiliteten og validiteten av oppnådde resultater, og derfor forutsetter forsiktighet ved bruk av instrumentet. Det er derfor viktig å være seg bevisst begrensinger i så måte, både når det gjelder forsvarlig bruk av normer, tolkning av resultater og utfordringer knyttet til bruk av tolk. I flere tilfeller kan en ikke-verbal test, så som Raven’s 2 eller Wechsler Nonverbal Scale of Ability (WNV), være et godt alternativ, ettersom den type tester ofte anbefales ved vurdering av personer med en annen språklig og kulturell bakgrunn. Valget av ikke-verbale tester avhenger imidlertid av utredningssituasjonen og informasjonen man ønsker å innhente. Raven’s egner seg for eksempel godt som et raskt estimat på generelle evner, og WNV som en test for mer dyptgående vurdering av kognitive ferdigheter.